Grenada — en trussel mot USAs sikkerhet av Torbjørn Dahl

For ca ett år sida uttalte en talsmann for USAs utenriksdepartement til norsk TV at Cuba, Nicaragua og Grenada utgjorde den største truslen mot USAs sikkerhet i området. De aller fleste kjenner jo Cuba og Nicaragua og veit hva disse to landa står for, men Grenada er vel mer ukjent.

Grenada er ei lita vest-indisk øy som ligger mellom Barbados og Trinidad. Grenada har 120.000 innbyggere og var tidligere et ferieparadis for amerikanske turister. Jeg var innom øya for 18 år sida mens jeg var til sjøs og landet var engelsk koloni, og kom tilbake på ferie sammen med familien for et halvt år sida. Jeg var så heldig å møte deler av regjeringa med statsminister Maurice Bishop i spissen og hadde en lang politisk samtale med LO-sjef og regjeringsmedlem Vincent Noel.

Hvorfor mener så USA at dette landet med en liten frivillig militsia, uten flyvåpen og marine utgjør en trussel. Truslen kan ikke være annen enn at Grenada — som Cuba og Nicaragua — har hatt revolusjon og forsøker å bryte med kapitalismen og kan gjennom sitt eksempel føre til liknende utvikling i andre land i Mellom- og Sør-Amerika, og på den måten true USAs imperialistiske interesser.

Landets historie fram til revolusjonen skiller seg ikke mye fra andre tidligere kolonier. Da britene trakk seg ut gradvis fra begynnelsen av 70-åra, ville de sørge for å få innsatt en person som ville ivareta britiske interesser i landet. Mannen de fikk innsatt heter Eric Gairy, som viste seg å være en tyrann som heller ikke skilte seg særlig fra andre diktatorer under et skinn av demokrati i denne verdensdelen. Gairy sørget for å få samlet mest mulig rikdom til seg selv og fikk ansatt en mengde mafiamedlemmer fra USA som nyttige medhjelpere for å undertrykke all opposisjon. Det eneste som gjorde Gairy spesiell, var hans vanvittige interesse for UFOer, og han vakte en viss internasjonal oppsikt da han i en tale i FNs hovedforsamling mente at verdenssamfunnet ikke tok nok hensyn til faren fra det ytre rom.

Foran parlamentsvalget i 1976 gikk det nåværende regjeringspartiet New Jewel Movement i allianse med demokratiske borgerlige interesser og dannet et valgforbund. Valgforbundet vant de første 6 av de 15 parlamentsplassene. Deretter ble radiosendingene plutselig avbrutt og neste morgen ble det opplyst at Gairys parti hadde vunnet de resterende 9 plassene i parlamentet.

Representantene fra New Jewel Movement benyttet parlamentet som en talerstol utad og holdt en rekke ulovlige møter rundt omkring i landet — all møtevirksomhet var forbudt. Deres opposisjon var på tross av Gairys mafiavenners undertrykkelse så effektiv at Gairy bestemte seg for å likvidere hele ledelsen i NJM. Men Gairys planer ble kjent og han greide bare å arrestere Vincent Noel, som ble hjulpet på flukt dagen etter.

Ledelsen i NJM samla seg på et hemmelig sted og fant ut at de enten måtte flykte fra landet eller forsøke et motangrep. Det siste ble valgt, og med 40 væpna kamerater stormet de radiostasjonen, proklamerte at de hadde overtatt styret og ba folk innta politistasjoner og militærleire. Dette ble gjort. Politi og hær overga seg med unntak av en kaptein i hæren som ble skutt. Med ett menneske som døde etter et vådeskudd, var hele revolusjonen gjennomført med bare to døde. Gairy greide å flykte til USA med sine rikdommer, der han bor i dag.

I mars 1979 tok så den unge ledelsen i NJM — alle regjeringsmedlemmene er mellom 25 og 40 år — fatt på oppbygging av et samfunn uten industri med et tilbakestående jordbruk, med det siktemål å skape bedre levevilkår for folk flest. Landet hadde til da bare hatt en ubetydelig eksport av krydder og en stor turistindustri, der hotellene var eid av utenlandske interesser. CIA plantet meldinger i amerikanske aviser om at de fantastiske strendene på Grenada var fulle av piggtråd og tanks. Dette var sjølsagt bare sprøyt (Grenada har ikke en eneste tank), men satte en effektiv stopp av den amerikanske strømmen av turister til øya. Denne nedgangen har man til en viss grad greid å motvirke med turister fra Europa, på tross av en rekke forsøk fra USAs allierte i området på å sabotere, noe også vi merka på vår reise til Grenada. Derfor har man satset på å bygge ut en ny internasjonal flyplass som kan ta imot fly direkte fra Europa. Cuba har gjort en enorm innsats for å hjelpe sine grenadiske kamerater med dette arbeidet ved å gi betydelige beløp og sende frivillige eksperter. Grenada har innført gratis helsetjeneste, noe som har blitt mulig ved hjelp av cubanske frivillig helsepersonell til landet sjøl har fått utdanna folk som kan overta.

Grenada er et lite land som har mektige fiender. Det har vært en rekke sabotasjehandlinger mot oppbyggingsarbeidet, og på ettårsjubileet for revolusjonen var det et attentatforsøk mot statsminister Bishop. Det var plassert en bombe under den plattforma statsministeren skulle tale fra. Men i dette tilfellet virket det positivt at Bishop ikke skiller seg vesentlig fra resten av befolkninga når det gjelder å passe tida. Han kom ti minutter for seint, slik at bomben eksploderte rett før han kom.

NJM kaller seg sosialdemokratisk og er medlem av sosialistinternasjonalen. Landet har fått en del hjelp fra andre sosialdemokratiske partier og regjeringer. Norge, som den mest trofaste USA-allierte, har skilt seg ut i negativ lei her. Mens blant annet det svenske sosialdemokratiske partiet har gitt en viss hjelp, ville det norske ikke engang ha samtaler med NJMs representanter under sosialistinternasjonalens møte i Oslo.

Grenada er et lite land der befolkninga har satt igang arbeidet med å skape bedre levekår for seg sjøl. Det eksemplet folket på Grenada sammen med Cubas og Nicaraguas folk kan vise andre, blir sett på som en trussel fra de mektige amerikanske kapitalinteressene. La oss bare håpe at disse folkene i fred kan få fortsette arbeidet med å bedre sine levekår.