Sensommerkveld i Troms av Håkon Tveten

På flukt unna byene
Å, sensommerkveld i Troms —

Stille fjord!
Ditt mørke blinker forlatt
synker og synker
ned i dypene
ord som brister:
"du og jeg. hvem? hvem?"

Skumrende bærer himmelen
fjordens sorg i meg
viker*
blåner og blåner i den samme sang
Toner fjellene tause inn i landskapet
Stille mørke!

Slik brister mitt blikk; fjorden var ikke FJORD
mørket ikke mørke, himmelen ikke himmel!
dirrende synker kvelden inn i seg selv, å lysende inn i oss, flyktende
ut av galaksenes evige hjul