Har du? av Odd Løken

Har du gått kveldstur i vakker snøfrost noen gang, holdt tett om ei jente, fått en smilende klem og blitt varmet av myk hud? Har du frosset samme sted, alene neste kveld, når jenta er drept i ei bilulykke og du prøver å la gråten være?
Et hjerte blør.
Det blør i uendelig ensomhet, graver et hull av redsel i deg. Du finner den samme tusenkvisteika som gjemte dere for vinden, kjenner et raskt pust av kulde og merker til fortvilelse at tårene trenger ut.

Har du grått en kveld i vakker snøfrost og kjent livet som en tomhet uten bunn? Har du opplevd den stjernestormende meningsløsheten som dunster vekk all livsvilje og kveldsturen til et trygt mareritt?
Et hjerte dør.
Det dør i deg mens du stirrer opp i det gråsvarte snødrevet og mister stien. Det dør med bevisstheten om at all tid du har igjen, har mistet et menneske. Du setter deg ned og dør med.