Broen som bærer av Peter Skjetne

Å sorte kriser, da hodet er tyngre enn bly
og hjertet fullt av urolig blod
Når alt revner og selv solens lys blir kvalmt
Da avgrunnen himmel-jord og Gud-menneske
ikke lenger er en avgrunn,
men et ocean av seigt slim

Der, i det kvalmeste mørke
finnes likevel du, bro som bærer
Bønn, du fugl i flukt mellom himmel og jord
Det ærlige hjertes bønn til vår Gud
gir liv til den livstrette sjel

Når tankene er kaos
og hodet ligner en søppelkontainer
Når hjertet er blodsprengt
og ingenting skjønner
Når livet synes for meningsløst
da må vi bort fra folket, opp i fjellene
eller inn i et lukket rom
— for å be

Og se
meget skal synes klarere
når vi slik for en stund
kan forlate oss selv
og leve i oppriktig bønn

Ja, se
sannelig, sannelig
den bønn Mesteren lærte oss
leder ut over vårt egoistiske jeg
og inn i de høyere sfærer
mot deg vår alles Far

Ja, se
     den oppriktige bønn
gir svar