Homo sapiens: Innhold  
Ved ei grav

Jesusjon

Savn
er et pust fra evigheten
Mennesket sniffer

Angsthullet
i meg ble større dypere
vondere
Jeg levde på en hyssingstump
og var bare kommet
halvveis mot ingensteds

I malstrømmens uendelighet
av svimle tanketråder
fikk jeg gudskjelov
tvinnet venstre lillefinger rundt
et stearinblaff av vilje

Der inne mellom
krumme bløte flammesøyler
hvalseilte silhuetten
av blendarene englevinger
visjonslikt nedover med fredshavet

I matt månestemning
et stille smil en vemodig takk
for at jeg fant
Håpet