Odd L Nordhagen: Glimt fra barndommens rike

Tyven i fjernsynet

Lillesøster og jeg leker mye i lag. Vi er hverandres første bestevenner og holder ofte til i tantes morkne, rødflassende låve. Her blir rugekassene fine vegghyller, kutteflis et behagelig golvteppe og brenneslene en borgmur mot uvedkommende. Vi leker mor og far og unge. Vi leker butikk eller gård. Vi leker modige fjellklatrere i staurhaugen som står lent opptil låveveggen og kommer oss den veien inn i de spennende rommene i annen etasje. Vi leker helt til mor roper oss inn til formiddagsmat.

Vi løper langs åkerkanten og rett inn til kjøkkenbordet. Det beste jeg smaker, er fersk "himbaka kaku", så varm at smøret smelter på brødskiva og med sukkerstrø på. Jeg svelger utallige slike.

Så løper vi ut igjen, ut i lekens eventyr.

Jeg ligger "halvdød" i veslebakken, og lillesøster bringer mirakelmedisin til den "syke". At biler kan komme over bakketoppen, tenker vi i leken ikke på. Vi er i en annen dimensjon, og der er ingen biler, ingen farer og ingen uventede forandringer. Derfor blir vi bråredde når det farlige plutselig kommer labbende. Det er ingen bil, det er ikke krig. Det er en flekkete fuglehund, i våre øyne et skrekkelig truende beist.

Korteste vei til tryggheten fører oss inn i entréen hos tante. Vi stormer gråtende inn og smeller ytterdøra desperat igjen bak oss. Før vi har fått tilbake pust og mæle, står vår store, uredde fetter i kjøkkendøra, ser hvordan det er fatt og lar oss komme inn.

Leif vet hvordan han skal fri to små sinn fra redselen utenfor. Han finner en sølete syltetøyskje og legger et lommetørkle over. Han tryller vekk den brukte skjeen og tryller fram en ren. Latter og undring fyller oss. Bikkja er glemt.

Vi blir med inn i stua. Her sitter fetter Arvid og ser på TV midt på dagen. Tante er en av de første i grenda som har investert i fjernsynskasse, og alle programmer blir sett, ofte også prøvebildet eller fiskene i pauseakvariet. Det kan jo komme noe bra... Arvid ser på skolefjernsynets engelskserie, men alt jeg oppfatter, er at en mann med skjeggstubber stjeler fra en annen, og at mange politimenn i uniform jager ham gjennom en regntåkete bygningsplass med uferdige reisverk og gjørmete stier. Det er altfor spennende for oss, men vi nistirrer og får se at politiet kaster ham i bakken og setter håndjernene på.

Vi må leke spenningen av oss på hjemveien. Rundt noen kjempesteiner i veikanten løper jeg for livet og er "tyven i fjernsynet". Lillesøster er politi, men klarer aldri å fakke meg. Jeg er større, sterkere og sluere. Vi gir oss ikke før regnet som har begynt, høljer ned og gjør oss søkkvåte.

Etter at mors omsorg har fått på oss tørt, står vi på knærne på stoler ved kjøkkenvinduet og klemmer nesen inntil glassruta. Doggroser blir til og viskes vekk mot regndråpene utenfor. Vi venter på far. Kjøkkenet er fylt av middagsduft og et kjært sus fra luftevifta. Mor nynner kjente sanger. Far kommer i raske skritt opp veslebakken med den brune lærveska under venstrearmen.

Middagen er ferdig...

1 2 3 4 5 6