Odd L Nordhagen: Glimt fra barndommens rike

Lillebror

En morgen jeg våkner, er mor borte. Jeg får det leie, nesten kvalme suget i magen av det. Selv om jeg får vite hvorfor, at jeg snart skal få hjem en baby, så føler jeg alt rundt meg utrygt når hun ikke er her. Alt hjemme blir fremmed, og når jeg spiser, er jeg alene i verden. Jeg skal bli storebror.

Et strengt og rynkete kvinnemenneske rår på kjøkkenet i orange gummihansker og et blårutete forkle. Hun lager mat og vasker klær, og hele kjøkkenet er et eneste effektivt rot av såpevann og vått tøy og sterk kaffelukt.

Mormor skal passe oss. Hun er rolig og snill. Hos henne kan jeg sitte og suge på tommelen. Hun har kalde, myke ører som jeg kjæler mens jeg fingertotter og oversvømmes av trygghet.

En ettermiddag krangler jeg med storebroren min. Vi slår og griner. Mormor sender ham ut i stua og stenger døra. På kjøkkenet fortsetter jeg og lillesøster å spille "pannekake" med mormor. Det går ut på å finne like par fra kortstokken, som er lagt utover kjøkkenbordet med bildesiden ned. Jeg klarer ikke å finne så mange par. En annen vinner.

Det er gått en evighet når mor endelig kommer hjem. Med seg har hun en kurv med lyseblå blonder rundt. I kurven ligger en lillebror og ler og skriker. Mor setter kurven på stuekommoden og gir oss en god, etterlengtet klem. Endelig er tingene rundt meg hjemme. Jeg verker etter å fortelle henne alt som er skjedd. Vi stammer i munnen på hverandre og er glade, lettet.

Neste dag gjør jeg i buksa. Mor blir sint og oppgitt og gir meg vaskebrettet og en balje med vann. Hun orker ikke å vaske avføring fra en femåring. Jeg må vaske bæsjebuksa mi selv. Senere husker jeg å skynde meg på do.

1 2 3 4 5 6